Friday, October 01, 2004
Kan vi snakke om digital dannelse?
Dette er et innlegg i en debatt som foregikk på Høgskolen i Lillehammer i forbindelse med Forskningsdagene 2004. Debatten handlet om digital dannelse og hadde sitt utgangspunkt i tre video-innlegg av henholdsvis professorene Lars Qvortrup og Yngve Nordkvelle og Ola Erstad forskningsleder ved Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), ved Universitetet i Oslo. Adressen til seminaret er: http://www.seminar.net/
Mitt innlegg:
Jeg synes det blir merkelig å snakke om digital dannelse - dannelse som noe spesielt innenfor et område. Kanskje er betgenelsen ”dannelse i en digital tid” derfor et mer treffende begrep? En dannelse i en tid hvor kommunikasjonen i stor grad foregår digitalt og dermed sette søkelyset på hvordan indivdet kan utvikle seg ved å delta i diskusjonen på digitale arenaer. Dette fanger også opp noe av det Qvortrup snakker om, dvs. at dannelse er et dynamisk begrep som endrer innhold over tid, og at det er snakk om stadig å nyskrive begrepet. Å være dannet i vår tid bør derfor etter min mening inneholde en rekke digitale kompetanser som går både på å hente ut, tolke og vurdere og å produsere informasjon. Heri ligger også redskapskompetanse – eller kanskje heller ferdigheter.
Jon Hoem har skrevet et essay om digital dannelse, et essay som etter min mening er lesbart i denne sammenhengen. Der knytter han dannelsesbegrepet både opp mot Humbolts klassiske begrep og nettopp opp mot deltakelse i en digital kommunikasjon.
”Forestillingen om at hvert enkelt individ former sin identitet gjennom en selvrefleksiv prosess der den enkelte oppnår innsikt i samfunnet vedkommende er en del av.” (etter Humbolt) Den enkelte blir en del av samfunnet og samfunnet blir en del av den enkelte men hvor dannelsen er en ”kultivering av mennesket i overensstemmelse med dets egen vilje”. Dette er jo helt klart en kommunikativ prosess (som også Qvortrup peker på). For å kunne delta i denne prosessen i dag må man beherske visse kommunikative egenskaper (iå kunne uttrykke seg selv gjennom digitale medier og redskaper (kompetanser). For å delta i denne prosessen må man både konsumere (ta til seg informasjon) og produsere (bidra med informasjon) på digitale arenaer. Det nærmeste Jon Hoem kommer en definisjon er etter min tolkning følgende: I den sammenhengen blir det nyttig å snakke om et "digitalt" dannelsesideal knyttet til en "selvoverskridende" prosess der individet kommuniserer med andre i en vekselvirkning mellom "produksjon" og "konsum" av informasjon. (s.9).” på digitale arenaer (mit tillegg). Men altså: ikke digital dannelse, men dannelse i en digital tid. Vi lever tross alt ikke bare i det digitale, eller virtuelle rommet.
Som et apropos til Qvortrups video: I Danmark foregår det i disse dager en debatt om ”Dansk kanon”. Et utvalg nedsatt av den danske regjeringen har kommet med et forslag om 15 danske forfatterskap som ”danske børn og unge skal have læst, inden de forlader henholdsvis folkeskolen og gymnasiet. Løsningen: å gripe tilbake i historien for ”et samfunn som er i tvil om seg selv” for å si det med Qvortrup.
Mitt innlegg:
Jeg synes det blir merkelig å snakke om digital dannelse - dannelse som noe spesielt innenfor et område. Kanskje er betgenelsen ”dannelse i en digital tid” derfor et mer treffende begrep? En dannelse i en tid hvor kommunikasjonen i stor grad foregår digitalt og dermed sette søkelyset på hvordan indivdet kan utvikle seg ved å delta i diskusjonen på digitale arenaer. Dette fanger også opp noe av det Qvortrup snakker om, dvs. at dannelse er et dynamisk begrep som endrer innhold over tid, og at det er snakk om stadig å nyskrive begrepet. Å være dannet i vår tid bør derfor etter min mening inneholde en rekke digitale kompetanser som går både på å hente ut, tolke og vurdere og å produsere informasjon. Heri ligger også redskapskompetanse – eller kanskje heller ferdigheter.
Jon Hoem har skrevet et essay om digital dannelse, et essay som etter min mening er lesbart i denne sammenhengen. Der knytter han dannelsesbegrepet både opp mot Humbolts klassiske begrep og nettopp opp mot deltakelse i en digital kommunikasjon.
”Forestillingen om at hvert enkelt individ former sin identitet gjennom en selvrefleksiv prosess der den enkelte oppnår innsikt i samfunnet vedkommende er en del av.” (etter Humbolt) Den enkelte blir en del av samfunnet og samfunnet blir en del av den enkelte men hvor dannelsen er en ”kultivering av mennesket i overensstemmelse med dets egen vilje”. Dette er jo helt klart en kommunikativ prosess (som også Qvortrup peker på). For å kunne delta i denne prosessen i dag må man beherske visse kommunikative egenskaper (iå kunne uttrykke seg selv gjennom digitale medier og redskaper (kompetanser). For å delta i denne prosessen må man både konsumere (ta til seg informasjon) og produsere (bidra med informasjon) på digitale arenaer. Det nærmeste Jon Hoem kommer en definisjon er etter min tolkning følgende: I den sammenhengen blir det nyttig å snakke om et "digitalt" dannelsesideal knyttet til en "selvoverskridende" prosess der individet kommuniserer med andre i en vekselvirkning mellom "produksjon" og "konsum" av informasjon. (s.9).” på digitale arenaer (mit tillegg). Men altså: ikke digital dannelse, men dannelse i en digital tid. Vi lever tross alt ikke bare i det digitale, eller virtuelle rommet.
Som et apropos til Qvortrups video: I Danmark foregår det i disse dager en debatt om ”Dansk kanon”. Et utvalg nedsatt av den danske regjeringen har kommet med et forslag om 15 danske forfatterskap som ”danske børn og unge skal have læst, inden de forlader henholdsvis folkeskolen og gymnasiet. Løsningen: å gripe tilbake i historien for ”et samfunn som er i tvil om seg selv” for å si det med Qvortrup.
